For en uke siden hadde jeg min første
undervisningstime noen sinne. I etterkant så jeg selvfølgelig at
det var en del jeg ikke hadde tenkt over både med tanke på tidsbruk
og gjennomføring av økta. Men heldigvis var det tydelig at elevene
lærte noe, så da skal jeg vel være fornøyd likevel.
Gjennomføring av timen:
Økta begynte
veldig bra, med at jeg spurte om de hadde lyst til å lære noe nytt,
jeg fikk et rungende «JA!» tilbake. Storfornøyd med det, men har
også lært i løpet av uken at man skal være veldig forsiktig med å
gi elevene valg, når de egentlig ikke har et valg. Denne timen
skulle de lære om figurdikt, og skulle også få lov til å prøve
seg på å lage noen selv. Jeg begynte med å spørre om de visste
hva det var, for å se om elevene sammen kunne komme frem til det. De
kom frem til at det var dikt og hadde noe med figurer å gjøre,
kanskje et dikt som handlet om figurer?
Jeg viste en kort
lysbildepresentasjon med noen eksempler og en kort forklaring å hva
det var, før jeg tok frem et tomt hjerte hvor vi sammen skrev et
figurdikt om hjertet. I etterkant ser jeg at vi godt kunne laget et
til sammen før de fikk prøve på egenhånd.
Videre delte jeg
ut et A3-ark med tre figurer på til hver av elevene. En båt, ei sol
og en måne. Disse skulle de skrive egne dikt inni. Da de følte seg
ferdige med disse, skulle de snu arket og produsere noe helt eget.
Med en hvilken som helst figur som de tegnet selv. Det ble mye
fotballer og hjerter. Helt til slutt fikk de på nytt skrive og tegne
det diktet de var mest fornøyd med på et vanlig, hvitt A4-ark.
Figurene ble klippet ut og hengt opp på vinduet.
Hva fungerte?
Læringskurven er
bratt fra jeg introduserte ordet figurdikt til de aller fleste satt
og laget sine egne. Forklaringen på hva det er var godt
konkretisert. Selv om jeg i løpet av denne økta forventer at de
skal forstå ganske raskt, så får de mye støtte og hjelp ved at vi
først prøver sammen hele klassen, deretter i forhåndsbestemte
figurer.
Hva kunne jeg gjort annerledes?
Med mer erfaring
ville jeg sannsynligvis styrt klassen bedre, tenkt mer nøyaktig på
tidsbruk og hatt tid til en bedre og mer konkret oppsummering om hva
vi hadde gjort og hva de hadde lært. Jeg tror også det kunne vært
lurt å lage et dikt til sammen på tavla for å få elevene i riktig
«modus» og for å hjelpe de svakeste enda litt til i håp om å få
med alle.
Når elevene
spurte om de kunne fargelegge svarte jeg «selvfølgelig!», jeg
tenkte ikke på at noen da ble sittende og fargelegge mesteparten av
tiden. Jeg burde «spart» fargeleggingen til det siste diktet som
ble hengt opp på vinduet, men der og da var jeg så opptatt av at de
skulle være diktere og kunstnere og da måtte de jo få gjøre
akkurat hva de ville..? Jeg ønsket heller ikke å styre hva slags
skrift de skulle bruke, i fare for å hemme fantasien og
skrivelysten. Dette valget står jeg for.
Når det gjelder
min egen håndskrift på smartboard (og ellers) er den visst helt
forferdelig, og noen av elevene skjønte ikke hva jeg skrev, så her
må det øves. Kanskje jeg skal lære meg å skrive på nytt?
Oppsummering:
Alt i alt fungerte
økta bra. Elevene lærte det de skulle og fikk gjort det jeg hadde
tenkt. Med noen små grep her og der kunne det fungert enda bedre.
Hva tenker du om
opplegget? Hvis dette var den elevgruppe, kunne jeg utfordret
kreativiteten til elevene mer, eller burde jeg styrt dem enda mer?
Dette høres ut som en morsom og lærerik time. Du var godt forberedt (lysbilder, forhåndsbestemt ark)og ble belønnet for det!
SvarSlettDet høres ut som om du har gjort deg noen erfaringer som blir viktige å ta med deg videre. Jeg går fortsatt i fargeleggings-fella av og til. De koser seg veldig når de får pynte, og resultatet blir penere (om litt mer fattig, innholdsmessig).
Hva hadde du prioritert å bruke mer/mindre tid på om du hadde holdt denne timen på nytt? Hvordan hadde du oppsummert timen? (Har du eksempler på noen konkrete spørsmål du hadde stilt? Hva hadde du fokusert på?)
Det er bare å sette i gang nå med å lære deg et nytt form for håndskrift. Modellering er kjempeviktig. Jeg har lært meg minst fire varianter i min tid som lærer, og det er like tungvint (i begynnelsen)hver gang, men det blir lettere med trening. (Du kommer nok til å skrive litt for hånd til foresatte, og!)
Jeg er nysgjerrig på hvordan diktene ble. Var de lesbare? pene? hvordan var språket? mest plagiater av hverandre eller var det noen originale? Var det mye skrivefeil på de som ble hengt opp i vinduene? Fikk noen lese høyt det de hadde skrevet?
Tidsdisponering er vanskelig, særlig i en situasjon der du "låner" en klasse. Som kontaktlærer kan du ofte gjør ferdig det som ikke er ferdig en annen gang, men ikke alltid. Jeg sliter med lite tid forholdsvis ofte.
Om jeg skulle kjørt timen om igjen ville jeg brukt mindre tid på fargelegging av de forhåndsbestemte diktene, og mer tid på at alle skulle ha et pent produkt å henge opp til slutt. Det var selvfølgelig et par som ikke var helt ferdige når timen var over. De hadde masser av tid til å jobbe på egenhånd, så jeg ville laget et par dikt til i plenum for å få med de svakeste, og også for å inspirere resten av klassen, for det var tydelig at de syns det var gøy.
SlettJeg glemte å skrive at vi på sparket lot noen av elevene lese opp et av diktene sine foran klassen. Det var gøy. De aller fleste skrev pent og forståelig selv om jeg ikke krevde løkkeskrift. Minst en av elevene valgte å "tegne" tykke blokkbokstaver, det ble veldig fint.
Når det gjelder innholdet i diktene, så vet jeg ikke helt hvilket dikt de "plagierte", men de aller fleste diktene ble innledet med "Har du sett mitt/min.....?", bortsett fra det var det mye forskjellig. Det var både kister, hjerter, fotballer, en bamse, en hund, en båt og mye annet forskjellig som ble hengt opp til slutt. Jeg syns det var mye bra både med tanke på innhold, og at de fleste var opptatt av å ikke ha veldig mye skrivefeil.
Ved bedre tid til oppsummering, ville jeg kanskje latt flere elever lese opp diktene sine. Dette var noe de syntes var gøy. Vi kunne også kanskje snakket litt om de diktene som ble lest opp, hva eleven har tenkt når de laget det eller hva de andre syns var fint med diktet. Flere laget en "sang" inni hodet sitt, en elev hadde skrevet "sol" i alle solstrålene fordi da stod det det uansett hvilken vei man holdt arket. Noen elever laget veldig fine figurer. Det kunne vært morsomt å vise at det er mange forskjellige ting som kan gjøre et dikt godt, og at det ofte ligger en tanke bak hvorfor man har gjort som man har gjort.
Med "plagiat" mente jeg at de så litt mye på sidemannens arbeid og ikke tenkte selvstendige. Slik som du beskriver arbeidet virker det som om de faktisk tenkte selve, og reflekterte en del rundt prosessen. Jeg tror fargelegging/pynting gir tid og rom til refleksjon selv om den "stjeler" litt produksjonstid. ("Hva er produktivitet?" kan man sikkert spørre!)
SvarSlettSom jeg refererte til i mitt første praksisinnlegg, står "skrive etter mønster" oppført som et forslag til de nye kompetansemålene i norskfaget. Det at de fleste innledet med "Har du sett.." er kanskje ikke så dumt i første møtet med figurdikt.
Ta vare på dine erfaringer fra denne timen. Du får sikkert mange muligheter til å raffinere og bygge på innholdet og framgangsmåten i årene som kommer. Det får også vi som har lest om den!
De har nylig hatt om sammenlikningsdikt og femrader, og har dermed skrevet en del etter mønster. Også derfor ville jeg gi dem størst mulig frihet til å være "kunstnere". Det er viktig å prøve på begge deler.
SlettDet jeg mente med at "Jeg vet ikke hvem de plagierte", var at jeg vet ikke hvorfra de tok "Har du sett.."-innledningen. Det skal nevnes at det ene diktet vi skrev på tavlen om hjertet ble innledet med "Har du sett mitt hjerte?", men jeg trodde ikke det skulle styre så mye? I såfall burde man i alle fall lage flere eksempler sammen i klassen, for å skape litt variasjon og gi dem flere "verktøy" å jobbe med før de begynner på egenhånd. Når flere elever skriver 3-4 dikt som alle begynner med "Har du sett min/mitt..." så viser jo det at de er litt "låst"?
Sikkert sant:) Det skader aldri med flere eksempler.
Slett